Stian Lavik problematiserer i et innlegg fra 12. februar, publisert på kristendemokratisk.no formålet og verdiene til det han kaller ”den tradisjonelle feminismen”. Noe av utfordringen med å komme med et tilsvar til Laviks innlegg er at det er litt uklart akkurat hva Lavik kritiserer og hva som er hans alternativ.

For det første finnes det ikke noe sted i hans artikkel hvor han definerer hva som menes med den tradisjonelle feminismen. Feminismen er en politisk og idémessig paraply som favner ganske bredt. Helt siden Mary Wollstonecraft skrev sine kampskrifter Et forsvar for kvinners rettigheter i 1792 har man i Europa, Vesten og i resten av verden kjempet systematisk for kvinners rettigheter med mange ulike innfallsvinkler. Både blåstrømpene Thue og Wæthing, som det virker som Lavik er enig med og f. eks. Kvinnegruppen Ottar, som det fort kan tenkes at Lavik ikke er fult så enig med, kaller seg feminister.

Hilde Ekeberg er medlem av styringsgruppen i Kristendemokratisk Forum og sentralstyremedlem i KrF

Det finnes kristenfeminister, det finnes kommunistfeminister, det finnes kapitalistfeminister og feminister med utallige andre merkelapper og innfallsvinkler. Felles for dem alle er at de mener at kjønn er relevant for tolkning av verden. Hvilken av disse retningene og meningene som Lavik anser som den tradisjonelle, sier han aldri. Om man skal tolke Lavik med liten velvilje så kunne man anklage ham for stråmannsargumentasjon ved å vise til at han samler alt han ikke liker av politikk med feministisk argumentasjon, definerer dette som feminisme og argumenterer mot feminismen ut fra disse forutsetningene. Om man derimot skal tolke Lavik noe mer velvillig så er det kanskje venstresidens feminisme han fremfører argumenter mot ved kalle denne for statsfeminisme.

Personlig kjenner jeg en uvilje mot å legge statsfeminismen helt og fullt på venstresiden. Ett av de nyeste grepene for likestilling, regulert og gjennomført av staten, er kjønnskvotering i allmennaksjeselskap. Dette ble gjennomført av en likestillingsminister fra KrF og en næringsminister fra Høyre. Dette er et av tiltakene som Lavik argumenterer mot, og derfor velger jeg å tolke det slik at han generelt sett er imot alle tiltak i offentlig regi som søker å regulere maktbalansen mellom kvinner og menn. Lavik ønsker å slå et slag for likeverdet, men er sterkt kritisk til likestillingen.

Det er mulig jeg har misforstått noe i Laviks argumentasjon, men for meg virker det gjennom denne artikkelen som om Lavik mener at det er irrelevant å se på maktfordelingen i samfunnet. Kristendemokratiet er tydelig på at hvert enkelt menneske har den samme ukrenkelige verdien i kraft av seg selv som ikke kan begrenses ut fra noen av dets egenskaper. I tillegg er kristendemokratiet tydelig i sin omtale av frihet for individet. Dersom det kunne bevises at samfunnets strukturer er til hinder for at kvinner kan ha den samme frihet og makt som menn, ville Lavik da vært enig i at noe skal endres?

Det finnes beviselig en god del ulikheter mellom kvinner og menn. Kvinner har langt færre maktposisjoner enn menn, bare drøyt 20% av ordførerne etter siste kommunevalg var kvinner for å nevne ett eksempel. Kvinner løper en større risiko ved å gå inn i et forhold. Mellom 1991 og 2010 ble det begått 166 partnerdrap i Norge 144 av de ofrene var kvinner og 18 av dem var menn. Dersom Lavik hadde fått akutt trykkende smerte over bryste og strålende smerte opp mot kjeven og ut mot armene, ville sikkert han og de rundt ham tenkt hjerteinfarkt. Men dersom Lavik hadde vært en eldre dame med smerter i øvre del av magen, arm og kjeven uten samtidige brystsmerter. Ville han da tenkt det samme? Eller enda mer alvorlig, ville legen hans tenkt det samme? Faktum er at kvinners symptomer på en god del sykdommer er annerledes enn menns, likevel har forskningen blitt drevet på menn og menns symptomer og medisinene er utviklet i tråd med dette. Dersom det ikke er slik at Lavik er fornøyd med tingenes tilstand, hva vil han da gjøre med det? Mener han at politikken står blottet for virkemidler overfor disse problemstillingene?

Lavik ønsker at alle familier skal kunne velge det som passer best for dem. Hvordan mener Lavik at dette er i strid med kristendemokratiets versjon av feminisme? Er det pappakvoten på 10 uker som står i veien for valgfriheten for familiene i dag? Og er det sånn at pappakvoten bare kan begrunnes ut fra hensyn til kvinner? (Jeg holder med vilje mødrekvoten utenfor, da denne også er medisinsk begrunnet.) Eller kan det være av hensyn til barna? Alle barn har to biologiske foreldre og man skulle tro at det er i barns interesse å få være sammen med begge sine foreldre. Fedrekvoten er også en rettighet for alle fedre. Mange menn har fortalt om arbeidsgivere som rynker på nesen ved at det ymtes frempå om uttak av pappaperm. Det finnes til og med arbeidsgivere som er villig til å betale for å dekke bortfallet av permisjonspenger for at mennene ikke skal ta ut pappaperm. Kan Lavik se at pappapermen også kan ses på som en rettighet for far som trenger og beskyttes til det beste for barna?

Lavik mener at likeverd og oppvurdering av kvinners innsats i hjemmet er et alternativ til lik fordeling av makt og frihet. Men nettopp verdsetting av kvinners omsorgsinnsats er en viktig del av kvinners inntog i arbeidslivet. Omsorg for gamle og syke var tidligere ubetalt innsats, kvinner for en stor del, utførte. Mange av disse oppgavene har nå blitt profesjonalisert. Sykepleierutdanningen er fylt opp av et stort flertall kvinner som i dag får betalt for den faglige gode innsatsen de gjør for å gi medisiner og omsorg til eldre, passe på at hjertet ditt ikke stopper under narkose eller smertelindring ved livets slutt. Men samfunnet verdsetter det å prosjektere en rundkjøring en god del høyere i kroner og øre.

I min artikkel om kristendemokratisk feminisme har jeg forsøkt å gi en definisjon av hva det er og hvordan den kan begrunnes ideologisk. Lavik tar høyde for at han provoserer med sin artikkel. Jeg kan bare snakket for meg selv, men jeg er ikke provosert. Jeg imøteser en debatt som diskuterer politiske virkemidler på likestillingsfeltet ut fra kristendemokratisk ideologi. Den har foreløpig ikke startet, til nå har Lavik presentert synsing uten ideologisk begrunnelse.