Det brukes i nesten alle debatter, og få politikere kan hevde sin uskyld. For en litt over gjennomsnittlig nyhetsinteressert samfunnsborger er det nesten umulig å komme seg gjennom en dag uten å høre det – ideologiargumentet. Argumentet som hevder at de andre – de andre er bare opptatt av ideologi, men jeg – jeg er fornuftens stemme!

«Partiet bommer grovt. Deres ideologiske skylapper står i veien for gode tjenester innen eldreomsorgen», skrev FrPs Aina Stenersen om Arbeiderpartiet i Oslo. «Privatisering av Uranienborg sykehjem viser nok en gang av at Høyres ideologiske skylapper går foran de ansatte i Oslo kommune», sier AUFs Mani Hussaini. Så er vi i gang – den som med størst styrke klarer å stemple den andre som ideolog, og selv fremstå som praktisk og løsningsorientert – den vinner debatten.

Elisabeth Løland er medlem av sentralstyret i KrF og tidligere leder i KrFU

Her går ingen fri – politikere og samfunnsdebattanter av alle slag fremmer stadig samme argumentasjonsrekke – også kristendemokrater. «Jeg har ikke ideologiske skylapper» sa Hans Olav Syversen i skattedebatt på politisk kvarter for et par uker siden. Det er heller ikke noe Oslo-fenomen: «Legg vekk ideologi og partistolthet, og bli anerkjent for en fornuftig tid på Stortinget» er oppfordringen i et innlegg i Stavanger Aftenblad fra leder i Bjerkeim Senterparti, mens Avisa Nordland på lederplass skriver: “vår mening: Bare ideologi forsvarer salg av flytoget».

Det er ikke noen enkle svar på hvorfor det har blitt slik at ideologi er et fy-ord. Kanskje har behovet for å avvise de utopiske ideologiene spilt en rolle. Mange – kanskje de fleste- politiske ideologier beskriver et utopisk mål som samfunnet bør bevege seg mot. Når dette kombineres med en vestlig historieforståelse der historien går i en retning og ideen om fremskrittet står sterkt, kan slike ideologier endre opp med å forsvare grove menneskerettighetsbrudd i fremskrittets navn. Historien er full av eksempler på ledere som har gjort dette, og deltakere i dagens samfunnsdebatt ønsker ikke å stille seg laglig til for hugg for beskyldninger om å være av samme slag.

Det som er sikkert er i alle fall at vi taper noe essensielt den dagen ideologi er et skjellsord. For å si det litt flåsete: avviser vi ideologene så sitter vi igjen med samfunnsøkonomene. Samfunnsøkonomer kan være nyttige til mye. For eksempel er de svært gode på å telle. Problemet får vi når vi overlater til teknokrater ikke bare å telle, men å bestemme hva som teller.

Tradisjonelt er det nok venstresiden vi kristendemokrater oftest har beskyldt for å være villige til å ta i bruk for sterke virkemidler i jakten på det perfekte samfunn, men kristendemokratiet avviser alle ideologier som jaker på det perfekte, ikke bare de som henter tankegods fra Karl Marx. Også i KrFs nærmeste samarbeidspartier finnes det sterke stemmer for et samfunnssyn som man kan spørre seg om innebærer ukritisk fremskrittstro. Jeg mener det ofte kan være grunn til å rette noe av den samme typen kritikk mot liberalistiske-stemmer med en svært sterk tro på (det perfekte) markedet, og hvilket samfunn et slikt marked skal løse. Dette kan i realiteten være en like sterk system-tro som den mange på venstresiden står for.

Mange ideologiske ideer og tanker er svært problematiske i et kristendemokratisk perspektiv, og vi avviser dem – men vi avviser ikke ideologi som politisk kraft. Også vår politikk er bygget på ideer om hvordan samfunnet ser ut, og hvordan det bør se ut. Vi vil styre etter flere prinsipper enn finansrådens lommekalkulator. Da må vi kunne diskutere hva disse ideene er, og kalle em ved sitt rette navn: politisk ideologi.

Ordet skylapper er egentlig navnet på små lær-lapper som festes ved siden av øynene til en hest. De var vanlige da hesten var et transportmiddel, og skulle sikre at hesten så det som var nødvendig og lå fremfor den, men ikke det som lå på siden og kunne forstyrre eller skremme. Skylapper er en metode for å fokusere på det som er viktig. Politikere bør naturligvis ikke overse fakta fordi man hadde håpet at ting var annerledes, men litt hjelp til å se i riktig retning og fokusere på det viktige kunne vi trengt noen og enhver innimellom. Stolte av å betrakte politikken med utgangspunkt i en ideologi bør vi alltid være.

Bilde er hentet fra wikimedia.org