Den internasjonale kvinnedagen 8. mars er først og fremst kjent for å vere ein dag brukt til å gå i tog med parolar som uttrykker kvinnepolitiske bodskap. Mange vil òg assosiere kvinnedagen med feminisme definert av den norske venstresida. Men handlar eigentlig den internasjonale kvinnedagen berre om sosialdemokratiske idear? Kva plass har 8. mars i kristendemokratiet?

Fire kristendemokratar har blitt stilt desse spørsmåla:
1) Kven er forbildet ditt i kvinnesaka?
2) Kva saker er dei to viktigaste kvinnesakene (ei nasjonal sak og ei internasjonal sak)?
3) Kva tenkjer du om likestilling ut frå kristendemokratisk ideologi?

Astrid-Therese Theisen:

Astrid-Therese Theisen sit i sentralstyret til KrFU og er kommunestyrerepresentant for KrF i Bærum kommune.

1) Kven er forbildet ditt i kvinnesaka?
Det er mange! Men skal jeg trekke frem en vil jeg trekke frem Emma Watson. Hennes ønske om å bruke rollen sin for å arbeide for en veldig viktig sak og hennes forsøk på å gjøre begrepet feminisme til noe alle kan ta eierskap til, ikke bare venstreradikale kvinner, men begge kjønn, på tvers av den politiske akse, er inspirerende. Talen hennes til FN er den sterkeste jeg har sett om feminisme og likestilling.

2) Kva saker er dei to viktigaste kvinnesakene (ei nasjonal sak og ei internasjonal sak)?
Nasjonal: I Norge har vi kommet langt på likestillingsfronten, men det betyr definitivt ikke at alt er perfekt. Samme muligheter i praksis er avhengig av holdninger i samfunnet, og der har vi en vei å gå. Dagens næringslivs mye omtalte intervju med Toril Marie Øie, Norges første kvinnelige høyesterettsjustituarius, er et kroneksempel. Flere enn jeg mener at en mann aldri ville fått spørsmål om han hadde skrevet kjærlighetsbrev eller om han fikk en slik type jobb grunnet sine feminine egenskaper. Men det er ikke bare denne typen holdninger som er problemet. Feminisme og likestilling for meg handler om muligheter, ikke å tvinge kvinner til å være toppledere. Det er ikke greit at kvinner som velger å jobbe deltid eller å være hjemmeværende blir uglesett av andre. En mulighet innebærer et valg, og det må være legitimt for en kvinne å velge det en selv føler er riktig for seg selv, selv om det er å være hjemmeværende dersom du har mulighet og ønsker det, på samme måte som det må være legitimt for en mann.
Internasjonal: det har aldri vært flere slaver i verden enn det er i dag. Ufattelig mange kvinner blir solgt som sexslaver og blir ikke sett på som annet enn et objekt. Dette er grusomt og uholdbart og de politiske tiltakene kan ikke komme raskt nok!

3) Kva tenkjer du om likestilling ut frå kristendemokratisk ideologi?
Menneskeverd er en helt grunnleggende verdig i den kristendemokratiske ideologien. I det ligger det at alle er like mye verdt, og det må klart bety at likestilling er fundamentalt for en kristendemokrat.

Mariam Rapp

Mariam Rapp er leiar i KrF Kvinner.

1) Kven er forbildet ditt i kvinnesaka?
I KrF sammenheng er det Anna Olaug Ingeborgrud. Hun stemte for likestillingsloven i Stortinget som den eneste KrF-representanten i gruppen sammensatt av tre kvinner og nitten menn.

2) Kva saker er dei to viktigaste kvinnesakene (ei nasjonal sak og ei internasjonal sak)?
Nasjonalt: Likelønn er viktig for likestilt foreldreskap, parforhold og arbeidsliv. Likelønn har stor reell og symbolsk betydning.
Internasjonalt: Utdanning som kunnskap og verktøy for andre rettigheter, som eiendomsrett, rett til å bestemme over egen kropp, politiske rettigheter osv

3) Kva tenkjer du om likestilling ut frå kristendemokratisk ideologi?
Likestilling og likeverd står helt sentralt i det kristne menneskesynet, men vi ser lite av det i vår ideologi. Dessverre. Det har konsekvenser.

Anne Kristin Bruns

Anne Kristin Bruns er bystyrepresentant for KrF i Stavanger og sit i styringsgruppa til Kristendemokratisk Forum.

1) Kven er forbildet ditt i kvinnesaka?
Sterke kvinner har alltid fascinert meg. Det er vanskeleg å seie ei bestemt kvinne fordi det er
fleire som representere ulike sider av kvinnesaka:
Farmor, som gav opp songkarrieren for å bli bonde, ikkje av tvang, men fordi ho ville.
Tove som lærte meg å bli stolt over å vere barneverdspedagog.
Systrene til Moder Teresa som eg møtte i ein flyktningleir i Hong Kong. Både dei og Moder Teresa såg kvinnene utover situasjonen deira.
Namnesystera mi, Anne Kristin, som har like mange barn som meg og som eg har snakka med om korleis me kan vere gode mødre for døtrene våre slik at dei blir oppreiste kvinner som har tru på seg sjølv.
Rusmisbrukande kvinner eg har jobba med, kvinner som har måtta velje mellom å behalde eit barn eller ta abort, og kvinner eg har møtt gjennom arbeidet mitt på universitetet. Alle desse kvinnene har vist meg kor sårbart livet er og kor viktig det er å stå opp for seg sjølv.
Kvinner med leiarverv i politikkenDei gjev meg mot til å tru at mine meiningar er like viktige som andre sine, at eg har innflyting på omgjevnadane mine, og at eg alltid har noko nytt å lære.

2) Kva saker er dei to viktigaste kvinnesakene (ei nasjonal sak og ei internasjonal sak)?
Nasjonalt er det viktig at kvinner får dei same rettane som menn i same posisjon. Dette er nok ikkje så vanskeleg å vere einig i, men eg ser at det ofte ikkje er slik. Eg vil at kvinner skal kjenne seg trygge på identiteten sin og at vi har same rettar, men kanskje ulike oppgåver i samfunnet.
Internasjonalt vil eg seie at undertrykking av kvinner både religiøst og kulturelt er mykje større enn vi trur. Her må vi som kvinner tale imot dette, men kanskje like mykje tale/jobbe direkte inn mot kvinnene sjølv. Eg har tru på at endringar må kome innanfrå, men vi kan bidra til at dette gjennom til dømes alle jenter har lik rett til utdanning uansett kvar dei bur og kva religion dei høyrer til.

3) Kva tenkjer du om likestilling ut frå kristendemokratisk ideologi?
Kristendemokratisk ideologi og menneskesyn er for meg likeverdet. Tenkinga om at alle menneske er skapte unike og viktige, er eit prinsipp eg vil halde høgt. Vi har så lett for å rangere menneske i kategoriar som samfunnet set høgt. I eit vell av informasjon speglar eg meg ofte i det andre meiner og tenkjer, utan å alltid reflektere rundt kva det gjer med meg. Vi har gjennom historia sett at i vårt samfunn fekk kvinner stemmerett i 1913. men samtidig er det gjerne kvinna som er blitt tapar i kampen om pensjonspoeng fordi det kom ei lovendring som sette vala mine om å vere delvis heime med barna i fleire år på sidelinja. Heldigvis angrar eg ikkje på valet mitt, men då blir det viktig å ikkje gløyme at vi faktisk har fleire kampar å kjempe for at vi skal bli likestilte utifrå dei verdivala ein har teke. Likestilling og kvinnekamp kan då også bli ein kamp om dei viktige verdiane i samfunnet vårt. Korleis vil eg at døtrene mine og døtrene deira skal erfare likeverdet når dei veks opp og skal bidra i samfunnet? Kristendemokrati handlar, slik eg ser det, om å ikkje ta lett på likestilling. Alle er like mykje verdt.

Ingvild Ofte Arntsen

Ingvild Ofte Arntsen har snart fullført ein mastergrad i International Social Welfare and Health Policy ved HiOA. Har tidlegare vore generalsekretær og nestleiar i KrFU og jobba som politisk rådgjevar på ulike felt for stortingsgruppa til KrF.

1) Kven er forbildet ditt i kvinnesaka?
Jeg har mange forbilder og ulike forbilder på ulike arenaer, men hvis jeg skulle plukket ut noen akkurat nå må det bli alle de kvinnene som hver dag kjemper sin egen kamp for frihet, likeverd og muligheter. I høst var jeg i Bangladesh, og i forbindelse med masteroppgaven min snakket jeg med mange kvinner som dag etter dag bryter barrierer og løfter stemmen. Det som skjedde med dem skal ikke skje med datteren deres. Helt vanlige kvinner, ofte nederst på rangstigen, bruker de mulighetene de har til å endre samfunnet de lever i. Selv om de vet at de i verste fall risikerer både sitt eget og familiens sikkerhet. Det samme gjør millioner av kvinner rundt om i verden hver dag. Og det samme har kvinner gjort her hjemme en gang, for å gi meg samme muligheter som broren min og for å bygge et samfunn som gir like mye verdi til kvinner og menn. Alle disse kvinnene er mine forbilder og inspirerer meg til å bruke mine muligheter til å fortsette jobben de har startet på.

2) Kva saker er dei to viktigaste kvinnesakene (ei nasjonal sak og ei internasjonal sak)?
Her hjemme i Norge har vi på de fleste områder oppnådd likestilling på papiret. Kvinner og menn skal behandles likt i arbeidsmarkedet og vi mener at arbeidsbyrden i familien skal fordeles. Likevel tror jeg at vi fortsatt har en stor utfordring i å endre de underliggende og ubevisste forståelsene av kjønn i vår kultur. Det er fortsatt ulike forventinger til hva menn og kvinner bør gjøre og hvordan vi bør være, og dette tror jeg oppleves hemmende for både kvinner og menn. Likevel er det kanskje kvinner som kjenner dette mest på kroppen, som for eksempel når de nærmer seg toppen av en organisasjon eller når de gjør litt mer utav seg en man er vant til at kvinner gjør.
Internasjonalt er det større og mer håndfaste kvinnesaker å ta tak i. Jeg vil likevel si at den aller største utfordringen også internasjonalt er forståelsene og kulturen som fører til at verden i dag for eksempel mangler 200 millioner jentebabyer, som fører til at kvinner nektes noen som helst form for deltakelse i samfunnet og til at kvinner blir objekt som menn kan behandle som de ønsker. Endrer vi ikke dette tankesettet vil bare kvinneundertrykkelsen finne nye utrykk og metoder.

3) Kva tenkjer du om likestilling ut frå kristendemokratisk ideologi?
Det mest sentrale prinsippet i kristendemokratisk ideologi er, i mine øyne, menneskeverdet. Alle mennesker, uavhengig av egenskaper, utseende eller kjønn, er like mye verdt og skal ha lik rett til å leve. Og skal ha de samme mulighetene. Dette mener jeg forplikter oss til å kjempe for likestilling av muligheter og likeverd mellom kjønnene. Som kristendemokrat tror jeg på valgfrihet og at vi må bygge et samfunn hvor dette er reelt. For meg er ikke likestilling at vi alle skal bli helt like og tvinges til å ta samme valg. For meg er likestilling at vi alle tillegges samme verdi, uavhengig av kjønn eller andre egenskaper, og at kjønn ikke skal bety noe for mine muligheter.