xxx

Trenger vi kristendemokratisk «tenketank»?

Norsk politisk debatt trenger kristendemokratiske verdier og ideer!

Norske kristendemokrater har fått sin egen «minitenketank». Kristendemokratisk Forum, som er opprettet på initiativ fra KrF, skal bli en arena for kristendemokratisk idéutvikling og ideologisk debatt.

Erik Lunde

Erik Lunde, leder for Kristendemokratisk Forum

Norge har allerede flere politiske tankesmier. Kristendemokrater har deltatt aktivt i flere av dem. Tenketankene har gjort an avgjørende innsats for å gi ideene en mer sentral plass i norsk politisk debatt og løfte interessen for politisk ideologi og filosofi. Dette er ekstremt verdifullt.

Norske kristendemokrater har imidlertid savnet en selvstendig der man kan utvikle og debattere kristendemokratisk tenking. Kristendemokrater representerer en annen ideologisk tradisjon enn for eksempel Civitas liberalisme og Agendas sosialdemokrati.

Hva er kristendemokrati?

Kristendemokratiet er en av våre viktigste ideologiske bevegelser. Den har spilt en helt avgjørende rolle for utformingen av etterkrigstidens Europa. The Economist kalte kristendemokratiet for «the most successful political movement in Europe since 1945». I dag er kristendemokratiet en betydningsfull del av det politiske systemet i en rekke land på flere kontinenter.

Kristendemokrati er ideen om et demokratisk samfunn bygget på verdiene fra den kristen-humanistiske arven og sentrale politisk-filosofiske prinsipper fra noen av denne tradisjonens største tenkere. Denne rike, idéhistoriske arven har lagt grunnlaget for en samfunnsfilosofi som distinkt kristendemokratisk: Kombinasjonen av verdikonservatisme med progressivitet i sosiale spørsmål. Kristendemokrater flest vil både se verdien av å bevare kulturarven og de verdiene samfunnet er bygget på – og legge stor vekt på forandring for å bedre sosiale forhold til det felles beste.

«For this reason, Christian Democracy does not fit squarely in the ideological categories of left and right. It rejects the individualist worldview that underlies both political liberalism and laissez-faire economics, and it recognizes the need for the state to intervene in the economy to support communities and defend human dignity. Yet Christian democracy, in opposition to socialism, defends private property and resists excessive intervention of the state in social life and education,» heter det i Encyclopædia Britannica. Selve begrepet ‘den tredje vei’ var opprinnelig et kristendemokratisk konsept.

En verdiorientert ideologi

Noen politiske ideologier, som marxismen, fremstår som nærmest en vitenskapelig brukanvisning for hvordan man skal skape et drømmesamfunn. Slik er ikke kristendemokratiet. Kristendemokrater vil tvert imot advare mot forestillingen om at ett ideologisk system kan romme hele virkeligheten. En slik forestilling leder lett til utopisme og en villighet til å bruke politikken til å gripe inn i menneskers liv på en utilbørlig måte. Kristendemokratisk ideologi kan gjerne kalles en samfunnsfilosofi mer enn et fasttømret system av ideologiske prinsipper.

Kristendemokratiet svarte på etterkrigstidens etterspørsel etter politisk tenkning som ikke tok utgangspunkt i systemet, men i verdier og mennesker. En slik verdiorientering er et viktig fellestrekk ved den kristendemokratiske bevegelsen.

Fundamentet i kristendemokratisk tenking er de ‘grunnverdiene’ i den kristne tradisjonen. – det kristne menneskesynet, nestekjærlighetstanken og forvalteransvaret. Det kristne menneskesynet er kristendemokratiets viktigste felleseie, og innebærer en forståelse av at mennesket er skapt i Guds bilde, med uendelig verdi og ukrenkelige rettigheter. Menneskeverdet skal beskyttes fra livets begynnelse til en naturlig død. Mennesket er skapt med materielle og åndelig behov, med stor frihet og stort ansvar og til fellesskap med andre.

Kristendemokratisk samfunnsfilosofi

Den kristendemokratisk samfunnsfilosofien tar utgangspunkt i fem sentrale prinsipper:

1. Personalismen, er en helhetlig og integrert humanisme, som anerkjenner at mennesket både er en biologisk skapning og et åndsvesen. Personalismen vektlegger videre at mennesket er et fellesskapsvesen.
2. Prinsippet om det felles beste, som kan defineres som summen av de sosiale forholdene i et samfunn som tillater dets medlemmer, enten som individer eller grupper, å realisere sitt fulle potensial.
3. Subsidiaritetsprinsippet, som er kristendemokratiets idé om fordeling av makt mellom små og store fellesskap. Små fellesskap har krav på integritet, men samtidig også støtte fra de store fellesskapene.
4. Solidaritetsprinsippet, som i kristendemokratisk tenking strekker seg lenger enn det som følger av tanker om rettferdighet eller gruppesolidaritet, og innebærer en radikal vilje til å vise omsorg for andre, på tvers av landegrenser og generasjoner.
5. Forvalterskap, som legger til grunn at mennesket har et ansvar for å forvalte jorden og alle dens ressurser (materielle og kulturelle) til beste for alle mennesker, både nålevende og kommende generasjoner.

Ut fra disse fem prinsippene har den kristendemokratisk samfunnsfilosofien utviklet kristendemokratiske konsepter «konsepter» for alle samfunnsområder. Stikkord er menneskeverd, liberalt demokrati, autentisk frihet, toleranse, sosial rettferdighet, sosial markedsøkonomi og generasjonsansvar.

Frykten for CDU

Noen frykter at kristendemokratisk ideologi vil gjøre KrF om til tyske CDU. Den frykten er grunnløs. Det «norske» kristendemokratiet har siden 1946 vært en del av den internasjonale kristendemokratiske bevegelsen. Samtidig er det «norske» kristendemokratiet formet av vår nasjonale kontekst, slik alle andre partier i den mangfoldige, kristendemokratiske familien er det.

En journalist spurte meg om hvordan «bedehusene» ville reagere på et Kristendemokratisk Forum (underforstått at den politiske tenkingen der står fjernt fra kristendemokratisk ideologi). Jeg svarte at lekmannsbevegelsen har vært og er en sentral premissleverandør til «norsk» kristendemokrati. Hans Nielsen Hauge er den fremste representanten for kristendemokratisk forvalterskap og sosial markedsøkonomi i Norge. Den sterke avholdsbevegelsen i Norge har vært med på å forme det norske kristendemokratiets tanke om solidaritet og frihet under ansvar for medmennesker. Og det norske kristendemokratiet hadde neppe hatt et like sterkt engasjement for global, sosial rettferdighet om det ikke hadde vært for den norske misjonstradisjonen.

Samtidig har de norske kristendemokratene mye å hente fra sine ideologiske brødre og søstre i både Europa og Latin-Amerika. Selv om den kristendemokratiske familien er mangfoldig og rommer partier som skiller seg en del fra hverandre, har bevegelsen en tydelig felles identitet med felles verdier, prinsipper og politiske konsepter.

«Vi må lære å sette kursen etter stjernene, ikke etter lys fra skipene som passerer,» sa den amerikanske generalen Omar Bradley. Politiske bevegelser og partier trenger ideologisk debatt for å unngå å henfalle til kortsiktig populisme og opportunisme. Kristendemokratisk Forum vil gi anledning til å løfte nesetippen og diskutere langsiktige retningsvalg. For KrF gir kristendemokratisk tenking muligheter til å bli tydeligere i samfunnsdebatten og relevant for flere.