VISJON
Demokratiske samfunn bygd på kristen-etiske verdier.
– lokalsamfunn med arbeid, trygghet og omsorg
– en nasjon med frihet, likhet og demokrati
– et verdenssamfunn med fred, samarbeid og rettferd

BASIS OG INSPIRASJON
Bibelen og kristne tradisjoner er basis og inspirasjonskilder for kristendemokratiet.

NATURRETT
Det finnes noen naturlige rettigheter og plikter som gjelder alle mennesker under alle forhold. Mennesket er i stand til å erkjenne dette og til å skille mellom rett og galt.

VERDIORIENTERING
Mennesker og verdier er viktigere enn systemer og materielle forhold.

GRUNNVERDIER
Menneskeverd
Hvert menneske har en uendelig verdi, med ukrenkelig menneskeverd og umistelige menneskerettigheter, fra unnfangelse til død.

Nestekjærlighet
I nestekjærligheten ligger vilje til omsorg og tjeneste for andre.

Forvalteransvar
Jorda tilhører alle. Vi har ansvar for å ta vare på skaperverket. Kulturarven må røktes og de økonomiske ressursene forvaltes rettferdig.

Otto Strand, varaordfører i Vadsø

GRUNNPRINSIPPER
Et helhetlig menneskesyn (personalisme)
Mennesket er både et unikt individ og et sosialt vesen som utvikler seg gjennom relasjoner med andre. Det består av kropp og sjel og har både materielle og åndelige behov. Mennesket er et engasjert vesen som kan forme sitt liv, og har samvittighet så det kan gjøre etiske valg. Det er ufullkomment og står i en kamp mellom godt og ondt. Alle mennesker er likeverdige, uavhengig av rase, kjønn, alder, tro, seksuell legning, helsetilstand og ressurser.

Frihet og ansvar
Mennesker må ha frihet til å gjøre valg for sine liv, og samtidig ta ansvar for sine valg. Innbyggerne skal ha ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Organisasjoner og institusjoner må ha frihet til selv å bestemme mål, oppgaver og arbeidsformer, og de har ansvar for at det skjer innenfor rammen av landets lover.

Rettigheter og plikter
Retten til liv er grunnleggende, andre rettigheter er personlig sikkerhet, rett til mat, bolig, helsetjenester, et trygt miljø, likhet for loven, utdannelse, arbeid og rett til å delta i styringa av samfunnet. Barn skal, så langt det er mulig, ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem, den beste rammen for barns oppvekst er ekteskapet mellom mann og kvinne. Alle mennesker har plikt til å følge landets lover, til å bidra til å bygge samfunnet og til at andre får oppfylt sine rettigheter.

Fellesskap og mangfold
Familien er det grunnleggende fellesskapet, etterhvert kommer mange andre fellesskap, lag og organisasjoner i arbeid og fritid. Disse fellesskapene, sivilsamfunnet, må få muligheter til å fungere godt. Sammen med næringslivet og offentlige myndigheter og institusjoner utgjør de mangfoldet i samfunnet.

Fredsarbeid
Fred er en betingelse for at et samfunn kan fungere godt for innbyggerne. Det er derfor en grunnleggende oppgave å arbeide for at konflikter løses på fredelig vis. Forestillinger om “fullkomne” og “rene” samfunn må motarbeides. Internasjonalt samarbeid må ta sikte på rettferdig fordeling av oppgaver og ansvar.

Solidaritet og rettferdig økonomi
Solidaritet er å arbeide for rettferdige forhold for alle, spesielt for grupper og personer som ikke har like gode muligheter som andre, både i vårt land og i verdenssamfunnet. Hvert menneske bør ha muligheter til å få sin rettferdige andel av verdens ressurser. Dette skjer best gjennom en sosial markedsøkonomi.

Myndighetenes oppgaver
Myndighetene skal tjene folket ved å sikre fred og rettferdighet i samfunnet og legge til rette for gode levekår for alle innbyggere. De skal verne ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet. Myndighetene skal legge til rette for skapende krefter og lage rammer for forvaltningen av landets ressurser til beste for innbyggerne og det internasjonale samfunn. De skal ta seg av oppgaver som ikke kan løses av enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner.

Folkestyre
Styring av lokalsamfunn, regioner og nasjoner må bygge på demokratisk vedtatte lover. Det må være almen stemmerett ved valg til representative organer, og regler som også ivaretar mindretallets interesser. Valgene må være frie og hemmelige. Det må være en maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, og domstolene må være uavhengige. Overnasjonal styring må reguleres gjennom politiske avtaler.

Nærhet og maktbygging nedenfra (subsidiaritetsprinsippet)
Beslutningsmyndighet og makt skal legges så nært dem det gjelder som mulig. Myndighet og makt kan avgis nedenfra og oppover i samfunnet hvis de mindre enhetene har vansker med å løse oppgaver og det finnes bedre løsninger på et høyere nivå. De høyere nivåene skal støtte de lavere.

Bærekraftig forvaltning
Vi har jorda til låns og må forvalte den godt. Det vil si at vi skal overlevere den i minst like god stand til neste generasjon som da vi overtok den. Kulturell arv og tradisjoner må foredles og videreutvikles.

FORHOLDET TIL ANDRE IDEOLOGIER
Kristendemokratiet legger mest vekt på mennesker og ikke-materielle verdier, og mindre på systemer og materielle verdier. Det hevder at mennesket er uendelig verdifullt og realiserer seg gjennom samspill med andre, dette til forskjell fra både individualisme og kollektivisme. Kristendemokratiet mener at makten skal bygges nedenfra og at myndighetene skal støtte fellesskapene i sivilsamfunnet, mens sosialisme/sosialdemokrati vil ha omfattende offentlig styring og konservatisme/liberalisme vil ha lite styring. Vi arbeider for demokrati som styreform, og avviser totalitære ideologier som kommunisme, fascisme og nazisme. Vi avviser en forenklet inndeling av politikken i to blokker; en borgerlig liberal/konservativ og en sosialistisk/sosialdemokratisk.  Kristendemokratiet representerer en tredje vei; en verdibasert sentrumspolitikk med balanse mellom individ og samfunn.

OPPGAVE
Politikkens oppgave er å tjene innbyggerne. På basis av våre grunnverdier og i tråd med våre grunnprinsipper vil vi  som kristendemokrater være med på å bygge samfunnsfellesskap som forener den enkeltes beste med det felles beste.

Bilde er hentet fra Wikimedia.org