Har vi et arbeidsliv som bygger samfunnet? Som tar vare på menneskene – og gir alle en sjanse til å lykkes? 

Om ganske nøyaktig ett år er det lokalvalg. Like sikkert som at valget kommer i 2015, er at arbeidsliv blir et av hovedtemaene, og at Jonas Gahr Støre vil marsjere inn i valgkampen under parolen “Regjeringen brutaliserer arbeidslivet”!

Knut Arild Hariede er partileder i KrF

Jeg skal verken stemple regjeringens høringsforslag til endringer i arbeidsmiljøloven som usosiale, brutale eller uanstendige. Jeg skal heller ikke hylle forslagene som fleksible, moderne eller inkluderende. Men jeg ønsker å tenke høyt om temaet. Vårt syn på arbeidslivet ligger i skjæringspunktet mellom blokkene. Som kristendemokrater ønsker vi en balanse mellom krav og støtte, mellom marked og stat.

KrFs norske variant av kristendemokratiet er sentrumsorientert, mer enn de fleste europeiske søsterpartier. Vi balanserer mellom sosialisme og liberalisme, mellom kollektivisme og individualisme og mellom stat og marked. Vår verdiorientering – vårt menneskesyn – vårt syn på balansen i samfunnet – staker ut en selvstendig kurs. Derfor avviser vi også toblokkstenkningen i norsk politikk, som innebærer en overforenkling av skillelinjene.

Vern om enkeltmennesket, familien, de små fellesskapene og det sivile samfunn er sentralt i kristendemokratisk ideologi. Vi advarer mot en ekstrem markedsfilosofi som ensretter samfunnet og reduserer mennesker til å bli konsumenter. Derfor må vi unngå et samfunn der vi ødelegger balansen mellom arbeid og fritid, mellom forpliktelser på jobb og forpliktelser på hjemmebane. Vi må verne om fellesskapet og legge til rette for at barn får trygge oppvekstvilkår.

Alle skal med
Arbeidslivet er viktig for både enkeltmennesker og for samfunnet vårt.  Arbeidslivet er viktig fordi vi møter mennesker, vi får utfordringer og vi får mulighet til å bidra med våre evner og anlegg. Og ikke minst gir det oss mulighet til å forsørge oss selv og familien vår. Men ikke alle er en del av det gode selskap. Det utfordrer oss som kristendemokrater. Alle mennesker må få mulighet til å bruke sine evner og anlegg – alle må oppleve at de trengs. Det er ikke nestekjærlighet å la en skoletrøtt 18-åring få skli over på NAV.

Hvilke utfordringer møter ungdom og voksne som står utenfor og vil inn i arbeidslivet?

Fafo-rapporten ”Innmeldt, utmeldt eller påmeldt” gir et bilde av utenforskapet i Norge:

• Utmeldte. 400.000 personer er utmeldt av arbeidslivet. Dette er ansatte som ikke har tilknytning til arbeidslivet i det hele tatt, og med små sjanser for å vende tilbake til arbeidslivet.

• Påmeldte. 200.000 personer er påmeldt. Disse mottar stønad med sikte på å vende tilbake til arbeidslivet.

Det er grunn til å bekymre seg: uten kraftige tiltak for begge gruppene øker utenforskapet enda mer. Derfor ønsker vi å finne tiltak som hjelper flere inn i arbeidslivet.

Hva kan vi som samfunn gjøre for å hjelpe flere inn i arbeidslivet? Hovedsvaret er å finne i klasserommet. For skolen er hovedverktøyet til å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

Vi har mange utfordringer i skolen i dag:

• Over 50 000 elever mottar spesialundervisning i norsk skole

• Andelen elever med spesialundervisning øker jevnt utover i grunnskolen, stikk i strid med prinsippet om tidlig innsats (økende fra 5 prosent i småskolen til 12 prosent på ungdomstrinnet)

• Nesten 70 prosent av alle som får spesialundervisning er gutter

• Elevgruppene blir større. Andelen elever som går på skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse over 20 elever, har økt fra 14 til 25 prosent fra 2002-2013

• 3 av 10 elever som starter på videregående opplæring, greier ikke å fullføre i løpet av fem år

• 7 av 10 gutter som starter på yrkesfag i Finnmark, faller fra underveis i utdanningsløpet.

Frafall i skolen gjør at mange meldes ut av arbeidslivet før de kommer i gang. Vi må gripe tak i disse elevene før de faller fra! Vi må satse på tidlig innsats og øke lærertettheten for de yngste barna. Det gir rom for mestring og mening.

Men vi må ikke glemme verdigrunnlag og visjonen for skolens arbeid.  Lin Holvik, Rektor på Nordahl Grieg videregående skole formulerer det slik: “Jeg ønsker å bidra med en visjon om at skolen skal være et mulighetsrom der barn og ungdom med sine sterke og mindre sterke sider, trygt kan klatre i stillas bygd av kjærlighet, tålmodighet og utfordringer, mens de fyller ryggsekken og blir robuste, modige, og tør å stille de store og vanskelige spørsmålene som gir Norge og verden en bærekraftig fremtid.”

Hvis skolen kan klare dette, vil samfunnet får mange gode arbeidstakere i framtida. Arbeidstakere som har fått både danning og utdanning i en skole som bygger på verdier, ikke vås, slik Lin Holvik så treffende sier det.

Fast, men fleksibel
Kunnskapsarbeidere i andre virksomheter enn skolen tilbys økt fleksibilitet og tillit i utøvelsen av yrket. Kravet fra lærerne illustrerer godt hva arbeidstakere ønsker seg: fast jobb med mulighet til fleksibilitet. Kombinasjonen av trygge rammer og mulighet til fleksibilitet gjør at arbeidstakerne yter mer, og arbeidsgiverne får bedre resultater. De samme prinsippene ønsker KrF skal gjelde for arbeidslivet for øvrig.

Kristendemokratisk ideologi anerkjenner at mennesket også er et åndsvesen, som trenger mer enn materielle goder for å ha livskvalitet. Da må også arbeidslivet gi rom for at mennesker er mer enn produksjonsenheter. Vi trenger å delta i samfunnet rundt oss, ta vare på unge og eldre i familien og få påfyll for egen del. Kristendemokratiet slår ring rundt fellesskapet og ønsker et arbeidsliv som respekterer og gir rom for sivilsamfunn og familier som viktige deler av samfunnet.

Bildet er hentet fra wikimedia.org