KrFs alternative statsbudsjett har mange gode tiltak på områder som fattigdom, familie og skole, når det gjelder det grønne skatteskiftet derimot er ikke budsjettforslaget like offensivt.

Andreas Skulstad er medredaktør for kristendemokratisk.no, studerer samfunnsøkonomi
ved Universitetet i Oslo
og er nestleder i Akershus KrF.

I budsjettforslaget står det at KrF foreslår et grønt skatteskift med i overkant av 5 milliarder kroner i økte miljøavgifter. De største avgiftsøkningene skjer på de driftsuavhengige avgiftene knyttet til bil, da engangsavgiften og årsavgiften. I tillegg kommer blant annet økt bensin- og dieselavgift, båtmotoravgift, økt EL-avgift, økt CO2-avgift på flyreiser og økt Nox-avgift. Dessverre er avgiftsøkningene som faktisk har effekt på utslipp av CO2 vesentlig lavere enn 5 mrd.

Først til økt CO2-avgift på innenlandske flyreiser, det er kanskje et godt fiskalt tiltak, men siden luftfartssektoren allerede er inkludert i EUs kvotesystem vil ikke denne avgiftsøkningen ha noen effekt på klimaet. Økt EL-avgift vil heller ikke gi store utslag på utslipp av CO2, ettersom 98% av all strømproduksjon i Norge blir gjort fra fornybare energikilder. Den grønne skattekommisjonen anser denne avgiften som en ren fiskal avgift. Fratrukket disse forslagene som har liten klimaeffekt, er KrFs forslag til grønt skatteskift nede på 4,25 mrd.

Engangs- og årsavgiften er feil prioritering
Den grønne skattekommisjonen foreslo å vri avgiftsbeleggingen på bil fra de driftsuavhengige avgiftene (engangs- og årsavgiften) til de driftsavhengige (drivstoffavgiftene og bompasseringer). De driftsuavhengige avgiftene avgiftsbelegger en bil like mye om den brukes mye og slipper ut mye CO2, eller om den står stille i garasjen og slipper ut lite. Ved å vri avgiftene mot bruk ville man oppnådd å prise CO2-utslippene mer direkte og derav kutte utslippene mer effektivt, og å fornye bilparken til nyere, sikrere og mer miljøvennlige biler.

I budsjettforslaget står det følgende: «Når det gjelder bilavgiftene har KrF over lengre tid lagt størst vekt på å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler.» Dette ståstedet burde skrotes. Så lenge målet ikke er flest mulig elbiler i gatene, men høyest mulig utslippskutt til lavest mulig kostnad, gir det mest mening å avgiftsbelegge utslippene gjennom bilbruk, ikke bilkjøp. Bilkjørerne vil få like sterke insentiver til å kjøpe null- og lavutslippsbiler selv om avgiftene kommer gjennom dyrere drivstoff i stedet for eie og kjøp. Forslaget til regjeringen forsøkte å veie disse hensynene, men bommet ved å gjøre bilbruk billigere ved lettelser i bompenger og økt pendlerfradrag, slik at nettoeffekten ble svekket. KrF burde konsentrert seg om å reversere disse lettelsene heller enn de driftsuavhengige avgiftene.

KrF ønsker å veie mange hensyn samtidig og både sikre grønn profil og distriktsprofil, da er det ikke alltid kompromisset blir så bra. Dette er antakeligvis grunnen til at KrF vil beholde regjeringens styrking av pendlerfradragsordningen, som er ment som et distriktspolitisk tiltak, men som de facto innebærer en stor statlig overføring til bilbrukere rundt Oslo. Ordningen treffer dårlig og fører til statlig subsidierte CO2-utslipp. Den burde avskaffes og eventuelt erstattes med andre overføringer som treffer distriktene bedre og som ikke direkte øker CO2-utslippene.

Lik CO2-avgift i alle sektorer
Det som er synd med KrFs forslag og med debatten om det grønne skatteskiftet generelt, er at den har endt opp med å handle om veitrafikksektoren. Skal vi nå Norges forpliktelser og halvannengradersmålet må andre sektorer som sjøfart, bygg og anlegg og petroleumsutvinning også være med å kutte. Den grønne skattekommisjonen foreslo å sette en avgift på utslipp av CO2 som er lik i alle sektorer i ikke-kvotepliktig sektor, for å sikre at kuttene blir gjort mest mulig kostnadseffektivt. Dette burde ha blitt fulgt opp i KrFs forslag til grønt skatteskift.

Man kan få følelsen av at dette forslaget til statsbudsjett foreslår et symbolsk grønt skatteskifte, mer enn ett som faktisk kutter CO2-utslipp i stort monn. Det mangler en helhetlig tenkning rundt kutt i alle sektorer i ikke-kvotepliktig sektor, volumet på avgiftsøkningene er ikke store nok og prioriteringen av tiltakene er dårlig. Samtidig er det viktig å få fram at det blir fremmet mange gode verbalforslag som følger opp den grønne skattekommisjonen, som avgift på naturinngrep, forbud mot nydyrking av myr og et nytt skatteregime for petroleumsnæringen med hensyn på miljø og samfunnsøkonomisk effektivitet. Dessuten kommer det gode forslag for å sikre artsmangfold og vern av skog og natur mot inngrep. KrF er gode på miljøvern, men har en vei å gå på klima.

Bildet er hentet fra krf.no og er fra framleggelsen av KrFs alternative statsbudsjett.