Tidligere denne uken har Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen, skrevet en tekst her på kristendemokratisk.no om hvordan man ut ifra kristendemokratisk ideologi kan si ja til at likekjønnede par skal kunne gifte seg. Her er mitt innlegg som forklarer hvorfor jeg ut fra et kristendemokratisk perspektiv mener at ekteskapsloven bør reverseres og partnerskapsloven gjeninnføres.

Håkon Faarlund Hetland er trainee i KrFs stortingsgruppe og studerer til en master i globale studier på Misjonshøgskolen i Stavanger

Aller først vil jeg begynne med å si at jeg har stor respekt for dem som mener noe annet enn meg i denne saken. Mitt standpunkt handler ikke om at jeg har noe ønske om å være slem mot homofile. Alle mennesker har uendelig høy verdi, og det finnes ingen unntak. Samlivsmønstrene har endret seg de siste årene, og samfunnet må legge til rette for dette. Likevel mener jeg at ekteskapet bør forbeholdes en mann og en kvinne, og at vi må ha andre alternativer for dem som ønsker å organisere sine samliv på en annen måte, slik som vi gjorde før.

Partnerskapsloven Vs. ekteskapsloven
I 2009 hadde vi to lover som omhandlet to av de forskjellige samlivsformene i Norge, ekteskapsloven og partnerskapsloven. I ord og innhold hadde de mange likhetstrekk, men formålene deres var ulike. Partnerskapsloven skulle utgjøre en ramme for to voksne mennesker som ønsket å bo og leve sammen. Ekteskapsloven gjorde også dette, men i tillegg regulerte de også barns rettigheter og rammen omkring familieliv. Dette betydde ikke at de som ønsket å gifte seg måtte ha et felles barn for å inngå ekteskap, men ekteskapet var organisert slik at det skulle være den tryggeste samlivsformen for barn å vokse opp i.

Årsaken til at ekteskapet i 2009 var forbeholdt en mann og en kvinne, var for å sikre barns rett til en far og en mor. Denne samlivsformen hadde og har vist seg gjennom historien for å være den mest stabile rammen rundt barns oppvekst. I kristendemokratisk ideologi har man alltid lagt til grunn at barns rettigheter skal ha forkjørsrett fremfor voksnes ønsker. Menneskeverd-prinsippet legger til grunn at et kristendemokratisk parti alltid skal være en stemme for dem som ikke kan rope så høyt selv, som i dette tilfellet betyr barns rettigheter som har blitt utfordret. Dette har vært bakgrunnen for hvorfor KrF i sitt stortingsprogram for perioden 2013-2017 har vedtatt å arbeide for å sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket.

Altså, partnerskapsloven regulerte samlivet mellom to voksne som ønsket å leve sammen. Ekteskapsloven regulerte samlivet mellom mor, far, barn og forholdet til det øvrige samfunnet. Derfor var partnerskapsloven slett ingen form for annenrangs ekteskap, det var to vidt forskjellige samlivsformer med ulike formål.

Ekteskaps-, adopsjons-, barne- og bioteknologiloven
Siden ekteskapsloven ikke bare regulerte samlivet mellom to voksne personer, men også barns rettigheter, ville det vært umulig å endre ekteskapsloven i 2009 uten å endre barne-, adopsjons- og bioteknologiloven samtidig. Resultatet av disse endringene har blitt et lovverk som i større grad prioriterer voksnes ønsker fremfor barns rettigheter.

Debatten på Stortinget i forkant av lovendringene var meget kritikkverdig. Det ble ikke gjennomført noen NOU (Norsk Offentlig Utredning) i forkant av debattene som undersøkte hva konsekvensene av å endre disse lovene ville være, som er normal praksis før alle større lovendringer. Lovendringene gikk gjennom på Stortinget uten tilstrekkelig med debatt, mot stemmene til KrF og FrPs stortingsrepresentanter. Siden den gangen har FrP forlatt standpunktet om reversering av de nevnte lovene.

Konsekvensen av disse endringene var at ekteskapsloven og partnerskapsloven ble «slått sammen» og at barna mistet retten til en mor og en far i lovverket, Dermed ble barns juridiske rettigheter dramatisk endret på grunn av voksnes ønsker ble vektlagt tyngre. Derfor er barns rettigheter ikke et annenrangs argument i denne debatten, slik Pedersen-Eriksen hevder, men selve kjernen for hvorfor KrF vil endre ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven slik at disse sikres barns rett til å få vokse opp med både en mor og en far dersom det er mulig.

Reverser ekteskapsloven, gjeninnfør partnerskapsloven
For et kristendemokratisk parti vil det være umulig å forsvare at barns rettigheter skal ryke på bekostning av voksnes ønsker. Likefult må man erkjenne at samlivsmønstrene har endret seg de siste årene, og at flere mennesker ønsker å leve innenfor andre samlivsformer enn i den tradisjonelle elementærfamilien, og derfor må man også ha en politikk som regulerer deres samliv.

Den beste måten å kombinere begge disse hensynene på er å reversere lovendringene som ble gjort i ekteskaps-, adopsjons-, barne- og bioteknologiloven som ble gjort i 2009, mens man samtidig gjeninnfører partnerskapsloven og styrker de juridiske rettighetene som omfatter samlivet mellom to voksne personer. På den måten vil alle som ønsker å leve livene sine sammen ha mulighet til trygge rammer rundt sine samliv, og at barn får rett til å leve med en mor og en far så lenge det er mulig. Om dette er realistisk å få gjennomført i dagens politiske situasjon kan nok diskuteres, men samtidig har det kanskje aldri vært større behov for et parti som tør å være en stemme for dem som ikke kan rope like høyt selv og som prioriterer barns rettigheter fremfor voksnes ønsker. KrF har vært dette partiet lenge, og vil forhåpentligvis fortsatt være det i fremtiden.

Bilde er hentet fra wikimedia.org